2 uker og jeg er tøffest

Valbert Berntsen

Det er to uker siden det kom en gjeng inn på kjøkkenet, jeg hadde aldri luktet de tidligere men følelsen var god. Disse folka hadde en egen kos jeg likte veldig godt. Spesielt hun ene jenta med bena i lotus stilling på gulvet. Jeg klarte liksom ikke helt å hold meg unna neglene hennes som så tydelig viste hva de skulle gjøre rundt ørene mine. Jeg var bergtatt!

Jeg synes det var rart da hun dra jeg viste ikke helt hva jeg skulle tro, kommer hun tilbake og koser eller var det dette?

Etter en uke så sier Matmor Anita til meg at det er en jente som heter Stine som har så lyst til at du skal hete Albert og være hennes hund. Jeg tenkte meg en gang, dette er frøkna med de deilige koseneglene og jeg hopet av glede. Navnet Albert tenkte jeg ikke så mye over de første dagene, men folk kalte meg det så jeg begynte å skjønne sammenhengen. Det var mitt navn. Så nå som det er det jeg heter liker jeg det.

To uker etter første møte kommer det noen på døren, forholdsvis sent på ettermiddagen.
- Det er Stine! Jeg viste nesten ikke hvordan jeg skulle gripe situasjonen / bli overlykkelig og tisse på gulvet eller sette meg ved siden av henne å kose. Jeg valgte det første.
Mamma tok en siste sjekk på meg og sa at jeg er en frisk og tøff gutt som kommer til å ha det veldig fint hos frøken kosenegel.
Etter å ha lekt med store bror og mamma den siste gang og snuset hele folke flokken i ansiktet ble jeg tatt med ut i bilen.
Dette er andre gang jeg er i bil og jeg må si jeg liker den durekassa med rar lukt. Første gangen jeg var i den durekassa sovnet jeg med en gang, nå var jeg så spent på hva som skjedde at jeg måtte holde meg våken skikkelig lenge.

Endelig er jeg kommet hjem til gjengen Berntsen og Vilnes. Herlighet her er det to livsnytere jeg har med å gjøre, PERFEKT! Er det noe jeg ikke vet enda som jeg liker lyden av er det livsnytere, eller jeg har fått en smake bit. Her går det i kos, god mat og leking hele tiden. Det er akkurat slik jeg ble forespeilet det, bare litt bedre.

De første to nettene i Stines herredømme må jeg si at har vært veldig behagelig, å jeg gleder meg til å forstå livs nyt litt mer inngående.